Hvem er jeg?

Velkommen til Lysgudinnen 🙂

Det er kanskje på sin plass å fortelle noen ord om mennesket som står bak Lysgudinnen for deg som ikke kjenner meg fra før.

Hvordan kan jeg hjelpe deg?

Både gjennom personlige erfaringer og min kompetanse ved mine forskjellige utdannelser og erfaringer med klienter baserer jeg min mulighet for å kunne hjelpe deg. Jeg har opplevd alvorlig sykdom som har tvunget meg til å søke i stor grad på egen hånd, ettersom helsevesenet kun tilbøy meg cellegift. Cellegift, og i tillegg immundempende preparater som skulle svekke immunforsvaret mitt enda mere. Dette kan da ikke være løsningen var min første tanke. Min kroniske lidelse er en såkalt autoimmun sykdom. Morbus Crohn heter den. En tarmsykdom som kan utvikle seg til å bli en meget alvorlig tilstand. Den er invalidiserende og innebærer mye smerter og ubehag. Det er en sykdom som drenerer kroppen fra ressurser og energi. Helheten påvirkes, det mentale så vel som den fysiske tilstanden. Kanskje gode grunner til å ta imot cellegift når livet ser slik ut? Jeg følte at jeg måtte prøve noe annet fordi jeg hadde et ønske om at min kropp skulle bære et langt liv og jeg ble rett å slett redd for bivirkninger og at annen sykdom som kreft skulle kunne utvikle seg.

Så hva gjorde jeg?

Jeg var sykemeldt fra jobben som intensiv sykepleier og manglet energi og livsgnist. Jeg holdt meg stort sett hjemme, men hvis jeg beveget meg ut blant mennesker så ble jeg så tappet at jeg nærmest besvimte. Blek, kald, hjernetåke, det var som om kroppen var i minus og min energi veldig lav, og at det lille jeg hadde ble sugd ut da jeg var bland andre. Jeg tenkte jeg kan ikke ha det slik. Jeg såg en kveld en annonse på facebook, kurs i healing. Hvordan lære meg å heale meg selv. Når jeg såg på ansiktet til hun som arrangerte kurset så var det noe ved henne som var gjenkjennbart. Jeg meldte meg på uten å egentlig vite hva dette var for noe. Jeg hadde lest på arrangementet at det var Reiki, og ble svært overrasket når kurset startet over at det hette Rainbow Reiki, det var noe jeg aldri hadde hørt om før. Jeg satte meg i bilen en fredags ettermiddag og kjørte tre timer tur til Valdres. Magiske Valdres. Jeg kom frem til kursstedet hvor jeg også skulle overnatte og hilste på Kursholder Else Karin Hovrud og ektemann Jostein Hovrud. Da fikk jeg vite at det var en kursdeltager til som skulle komme kjørende fra Geilo dagen etter. På lørdagen fikk jeg hilse på den andre kurs deltageren. Hun var også intensivsykepleier, det var pussig! Det var mitt første møte med min sjelesøster Bente. Det føltes skjebnebestemt at vi to skulle møtes under slike omstendigheter den helgen. Det var en mind blowing opplevelse alt sammen, sjelesøster, healing og ikke bare det men et uforglemmelig fullmåne rituale på Else Karin og Josteins strand, og på en naturlig kraftplass. Det ritualet kommer jeg aldri til å glemme. Else Karin tilkalte bestemor hjort under ritualet, og i meditasjon hører både jeg og Bente en hjort som brølte over fjorden. Det var merkelig, skikkelig brøl. Vi kjente på magien som foregikk rundt oss på den helt spesielle plassen og var målløse megge to. Den helgen med de opplevelsene og menneskene gjorde at jeg fikk tilbake gnisten i min sjel. Dette var så spennende og tilfredstillende på så mange måter! Den sjelelige tilhørigheten har jeg seinere forstått er så utrulig viktig for meg. Når jeg var kommet meg hjem så satte jeg umiddelbart igang med å bruke hva jeg hadde lært. Healing, meditasjon, hvordan omgivelsene påvirker energetisk og mye mye mer. Det gikk en høst og vinter og jeg bare fortsatte å jobbe med meg selv. Jeg følte meg mye bedre, sterkere og mere vital. Det var tid for kontroll hos spesialisten på sykehuset. På høsten hadde jeg hatt så skyhøye verdier at jeg nesten ble tvunget på cellegift men ba da om å få lov til å prøve med kosthold og kortisonpreparater først. Nå var det kontroll og professoren såg på meg forundret der jeg satt. Han kalte det et mirakel. Mine verdier var nærmest normale og han kunne ikke forstå hvordan det var mulig. Nå må du fortelle hva du har gjort? Jeg fortalte om kostholds forandringene jeg hadde iverksatt og at jeg mediterte og jobbet en god del for å eliminere stress men valgte å ikke si noe om healing. Da kjente jeg at jeg ikke kunne si noe om healing. Fra den tiden til nå har min reise gått i lyn hastighet og jeg er per i dag så sikker i meg selv basert på egne erfaringer om hva helse egentlig er og hvordan kropp og sinn kan helbrede. Derfor kan jeg i dag på en uproblematisk måte både ha en jobb på sykehuset som sykepleier og jobbe som healer og sjaman uten å føle noen motstridende om det. Jeg tror på en fremtid med et mere folkelig åpent sinn til hva helse egentlig er. Hvordan vi er knyttet til naturen og hvordan naturen med sine kilde til helbredelse kan skape balanse og jording i oss, og hvordan universet og planetene spiller en stor rolle for oss mennesker her på jorden. I dag er jeg takknemlig for min erfaring med min kroniske sykdom og for all lærdom som den har gitt meg. Jeg er takknemlig for at jeg har fått en mulighet til å vokse frem til en ny redigert Hanna-Sofia, nærmere det genuine jeg og i nærhet av min sjelefamilie. Min alvorlige tilstand den gangen har forandret mitt liv til det bedre og har gitt meg et rikere liv. Dette er så viktig for meg å formidle til mine klienter. Det er ofte slik. Min historie skiller seg ikke så mye fra andre som har opplevd liknende «oppvåkninger». Ofte starter personlighetsutvikling på denne måten. Kanskje kjenner du deg igjen? Er du på felgen både fysisk og psykisk? Det jeg har å si er at det finnes håp. Det finnes mest sannsynlig andre måter og tilnærme seg dine utfordringer en det du er klar over eller har tenkt på. Det ligger også mest sannsynlig en underliggende årsak som du kanskje heller ikke er klar over.

Mitt første blogg innlegg handler om takknemlighet. Jeg er takknemlig over den ulykke jeg følte den gangen. For at den traff meg og forandringer jeg virkelig trengte fikk komme til.

Hanna-Sofia

Følg og lik:

6 hendelser på “Hvem er jeg?”

  1. Du er fantastisk Hanna-Sofia❤️ Jeg er takknemlig dor at våre veier har møttes. Glad i deg. Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *